Først vil jeg ta for meg Ringerikstroikaen.
Ringerike har en unik geologi med tre bergarter som bare finnes samlet her i området. De tre steinskulpturene som utgjør “Ringerikstroikaen” er laget av disse bergartene. Skulpturen til venstre (slik man ser dem når man står foran dem på rasteplassen ved E16 mot Sollihøgda) er av Rombeporfyr som ble dannet gjennom vulkansk virksomhet for 250 millioner år siden. Den rødlige skulpturen i midten er av 420 millioner år gammel Ringeriks-sandstein. Den ble til i en stor innsjø. Steinen i den høyre skulpturen er en fossilførende knollekalk fra silurtiden for mer enn 400 millioner år siden. Fossilene er rester etter dyr som levde i havet, som den gang dekket store deler av Norge.
Denne steinskulpturen er av Rombeporfyr.
Ringeriks-sandstein.
Denne steinen består av fossilførende knollekalk.
Den samme steinen av fossilførende knollekalk.
Jeg tror at jeg har fått plottet inn navnene på steinartene under riktige tilhørende steinskulpturer.
Jeg måtte stå lenge å beundre og ta og føle på disse steinene da vi var der en dag i mai (8. mai 09). De er så majestetiske, mystiske og veldig gamle. Og jeg er veldig glad i steiner i det hele tatt..
I dag er det 29. juli. Min bok “Merkedager og Gamle Skikker” forteller at det er Olsok i dag!
Olsok betyr Olafsvaka, Store/fyrre olsok (lat.: Olavi regis & martyris).
Olsok var den viktigste norske og nordiske – kirkefest i middelalderen, minnedag for kong Olav Haraldssøns død på Stiklestad i 1030. Primstavtegnet var vanligvis en øks. Lenge etter reformasjonen ble dagen feiret som helligdag med bålbrenning, på samme måte som en av de viktigste festene i året. På Island var den derimot lite utbredt, trolig fordi de feiret sin egen helgen: biskop Thorlakr Thorhallsson, omtrent på samme tid av året.
Olavsdagen var en viktig merkedag for været og avlingen, ofte kunne man vente væromslag eller flom (“olsokflaum”); “Er Olavsdagen vår våt, skal bonden høste med gråt”, ble det sagt. I noen bygder spiste de olsokgrøt kokt av det nye kornet; da skulle slåtten være ferdig. Ved Olsoktid pleide fiskerne nordfra å gjøre årets tredje og siste tur til Bergen med fisk.
Selv om alle spor etter St.Olavs-dyrkelsen ble forsøkt utslettet under reformasjonen, så fotsatte helgenen å leve i folkets bevissthet i lang tid etterpå. Man drakk St.Olavs skål ved større høytider. Likevel har få eller ingen av de tradisjonene som var knyttet til selve Olavsdagen overlevd, i motsetning til våre naboland, hvor især Sverige har hatt flere middelalderske skikker i bruk frem til vår egen tid.
Først i 1843 ble det igjen tillatt for katolikker å danne egen menighet i Norge. Den fikk navnet “St.Olavs menighet”; 13 år senere ble den første etterreformatoriske katolske kirke oppført i hovedstaden.
Ønsker dere en god Olsok-dag! :)
Peace & Love
Viola :)
