Vi skulle bare prøve skia….

Det er fire år siden vi gikk på ski, jeg og min kjære. Nå hadde vi lyst til å prøve om vi husket hvordan det var..

Til Østmarka det bars, der vi fant en nedtråkka løype.. Det var så godt og vakkert å komme ut, jeg var helt overveldet! Det tror jeg vi var begge to. All den hvite snøen som lå omkring oss, så frisk luft og så stille. Men kaldt var det!Dette var sist helg.

Vi kom til et vann. Min kjære samlet gamle kvister og noen vedstubber for å lage et lite bål.. Mens jeg fotograferte..

Vi gikk over isen også! Det synes jeg er skummelt, men løypa lå no der og ventet på oss. Altså det er et vann under isen og snøen. Vi som er B-menneske-turfolk, vi nådde ikke vannet mens sola var der. Sola befant seg nemlig lenger oppe, dere ser den mot tretoppene..

Bålet tok fyr det.. knitret så godt.. nydelig duft av bål og røyk.. Vi hadde med oss matpakke og kaffe på termos. Det var bare såååå herlig!! :)

Vi tenkte vi kunne nå sola lenger opp, men nei – alt for kronglete å komme seg opp dit.!Dyp snø og en dyp kløft/skrent da vi kom opp til første topp. Sola lå på den andre toppen den! Så vi gikk ned til vannet igjen..

Min kjære samlet mer greiner på bålet, stelte fint med det, mens jeg satt og koste meg med kaffe og tok bilder av alt det vakre jeg så rundt meg….

Til og med disse.. Hjemmestrikket og tovede votter min kjære fikk i julegave! :)

Bålet knitret og pratet på sin egen måte, slik som alle bål gjør.. Klokka hadde blitt 15, snart ville mørket sige på.. Kulda ble mer pågående..

Plutselig oppdaget jeg hvor vakkert treet ved siden av meg var, jeg liksom satt og småpratet med det.. Men ta bilde av det med linsa på 70-300 mm, det gikk ikke, så dette er bildet av nabotreet litt lenger bort! Hei på deg også, liksom..

Så bestemte vi oss for å gå tilbake. Det begynte å bli så kaldt at jeg frøs på tærne.. Men da vi kom tilbake fra der vi startet, ble vi så nysgjerrige på en annen løype.. Himmelen der oppe var vidunderlig blå! Så vakker at det fristet mer enn noe annet! Og jeg hadde gått meg varm på beina igjen…. Men det kom til å mørkne straks.. Har du hodelyktene med? Ja.. Virker batteriene? Ja, den ene har ihvertfall helt nye batteri.. Skal, skal ikke? Skal!!

Og sånn ble det! Vi gikk videre.. Pesende opp bakken, jeg med skiene bærende, min kjære med skiene på. Vi kom til en lang flate, på med skia igjen! Og det var ganske så herlig skal jeg si dere! Mørket og det Blå slåss etter hvert med hverandre.. En stille kamp.. Skulle vi gi blaffen i om det Blå tapte og prøve å gå til et annet vann vi visste av?? Skal, skal ikke.. Skal!!

Og slik ble det.. Vi gikk, peset, svettet! Ja, jeg svettet! Hadde på meg ullklær og varme klær. Håret mitt ble til rimfrost! Vannflaska mi ble til is! Ute var det 10-11 minusgrader. Mye mildere enn den lufta vi før hadde hatt, var jo derfor vi fristet oss ut på en lengre tur..

Men vi kom aldri frem! Mørket senket seg, slukte det Blå…. Jeg begynte å gå fortere enn jeg skulle ha klart.. Ble sliten og innimellom ikke aldri så sur.. på skia, votten, den bratte bakken, hodelykta.. Men opp med motet igjen! Ikke fremme snart? Ulver, gauper, bjørn.. neida! ELG! Gå på nå jente! Hold stø kurs! Glem mørket og alt det andre! Hodelyktene var allerede plassert på våre hoder.

Endelig kom vi til vannet. Vi dristet oss over det store vannet, fulgte løypa. Kaffe var det tomt for! Vi slurpet i oss isvann fra flaska mi, kunne ikke ta av oss skia, gikk gjennom snøen da, vi sto, sto og sto.. Slukket vi hodelyktene ble det helt mørkt! Vi gjorde det også. Og du i all verden for en stjernehimmel!! Jeg kunne ha stått der i all evighet og skuet himmelen, men da hadde jeg fått evig rimfrosthår og blitt til en Isstatue. Viola den Tapre? Øh.. Jeg begynte å fryse.. Hadde jo gått meg svett..

På med lommelyktene. Hjemover det bars.. Det gikk fortere enn jeg hadde lyst til.. Mørket omringet oss på alle kanter.. Skumle berg og dystre greiner stakk frem rett som det var.. Svett igjen…. Men det er noe fantastisk eget ved å gå med hodelykter i mørket. Kameraet klikket, batteriet også. Men det kom seg igjen etter å ha kommet hjem. Det fikk vel kuldesjokk…. Hvor langt vi gikk? Ca 9 km! 10-11 minusgrader! I 5 timer! Kom hjem kl 19..

GJETT OM DET VAR GODT Å KOMME HJEM!!!!

Men du å du for en herlig tur likevel! Og det hadde vel aldri vært så godt med en varm dusj som det var da!!!!

• Out to ski in the forest of Oslo, minus 10-11 Celsius degrees. Me and my dear. 5 hours we were outside. The dark came. Some of my hair was frozen! But we went on and on.. 9 kilometers.. With head lights. Wow, I was proud! :)
  

Love & peace

Viola :)