ABC i ord og bilder – F

Mitt bidrag på F kommer her…. Furukongler og Fugler. Fuglene passer inn med furukonglene, fant jeg ut, fordi vi nå har Påsken her.

Kongle

Sakset fra www.wikipedia.org:

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kongle av typen (moden) kvinnelig svartfuru (Pinus nigra).

Kongler er frøstandene hos flere nåleplanter. Særlig tenker man på de ferdig utviklede konglene som har dannet frø. De er harde og faller ned fra plantene.

Nåleplanter har hannblomster og hunnblomster. Etter bestøvningen vil hunnblomstene utvikle seg til modne kongler. De har skjell og vanligvis en treaktig konsistens. De kan ha forskjellig utseende, og i mange tilfelle kan man se hva slags plante de kommer fra. Hos noen planter, som einer og barlind, har de en mykere konsistens og ligner på bær. Enebær kan brukes som matingrediens.

Furu (sakset fra www.norsknettskole.no):

---

Bare én av ca. 90 arter i furuslekta vokser vilt i Norge, Pinus sylvestris, (Vanlig furu). Furu er en viktig tresort i skogbruket. Den kan bli ca. 25 m høy, og omlag 600 år gammel.

Furua er svært nøysom, og vokser gjerne på næringsfattig sand- og grusjord der ingen andre trær klarer seg.

Furua er vanlig over hele landet, og utgjør ca. 25% av skogarealet.

Furutrær som vokser i høye og værharde strøk, samler opp harpiks etterhvert som de blir eldre. Slikt treverk kalles tyri, og ser ut som om
det er innsatt med fett. Tyri-treet lukter friskt, det brenner godt og er motstandsdyktig mot råte. I fjellstrøk blir gamle, døde furutrær stående som grå monumenter i mange år før de faller ned og råtner.

Hva bruker vi furu til?

• Furu er svært viktig som bygningsmateriale, og brukes f. eks. til golvbord, veggpaneler, dører og vinduer.

• Furu er god ved, men ikke så god som bjørk og eik.

• Vi utvinner de velduftende olja i furua og bruker den f. eks. i vaskemidler, luftrensere og badeskum.

• Av furuved kan det brennes tjære. Tjære er et impregnerende stoff som f. eks. kan brukes på trebåter og i maling.

• I vanskelige tider har folk malt opp furubarken og blandet den i matmjølet for å drøye det.

Og følgende er sakset fra www.wikipedia.org:

Utbredelse

Furutrær vokser vilt i Europa og Asia. Den er spesielt utbredt i Øst-Europa, på den skandinaviske halvøya og i sentrale deler av Russland. Den innvandret til Norge like etter siste istid for ca. 10000 år siden og har den maksimale utbredelsen som er mulig under de klimaforholdene vi har nå. Vi finner den over hele landet og helt nord til Børselv i Finnmark som nordligste forekomst. I Sør-Norge vokser den så høyt som 1000 meter over havet.

Voksested

Furu er en nøysom tresort som trives på næringsfattige sandmoer og andre steder med lite jord. Der konkurrerer den ut alle andre treslag, blant annet fordi den har spesialiserte røtter som henter opp vann fra store dyp og på den måten unngår å tørke ut. På fuktigere og mer næringsrik mark blir den utkonkurrert av gran fordi furua er mer lyskrevende; den er avhengig av mye lys for å kunne spire og vokse. Derfor er furuskogen mye lysere og åpnere enn granskogen.

Om du vil se andre bidrag på bokstav F i “ABC i ord og bilder”, så gå inn på bloggen til Petunia og se.

Så ønsker jeg dere En Riktig God Påske!

Hilsen fra Viola :)