Byen sett fra en annen vinkel – del 2

Fortsettelse av dette innlegget del 1, om Prinds Christian Augusts Minde, også kalt “Prindsen” og Mangelsgården. Et sosialhistorisk anlegg i Oslo.

Dette blir et langt innlegg, og for de av dere som ikke gidder eller ikke har kapasitet til å lese alt, så har jeg i teksten fetlagt de forskjellige årstallene mm. Bildene er fra inne i gården, bortsett fra det siste.

Denne bygningen er den eldste av bygningene som ligger her, kalt Mangelsgården.

Det var merkelig å komme innenfor denne porten. At det har vært et hjem for mennesker som ikke har hatt det bra, det har ant meg. Men egentlig for hvilke, det har jeg ikke vært sikker på.. i min villeste fantasi trodde jeg en gang at det var for de som var blitt mentalt- og/eller fysisk skadd etter krigen.. Hvor jeg har det fra? Ja, det spør jeg meg nå selv også om.. Har jeg hørt det en gang, eller er det noe jeg en gang har drømt, eller har det blitt meg fortalt.. det er jeg jammen ikke sikker på lenger..

Iallefall.. jeg har vært så nysgjerrig på denne gården innenfor denne muren.. den virket så hemmelighetsfull.. liksom ikke helt lovlig for oss på den “riktige” siden av muren.. det føltes slik.. Husker jeg har sett folk sitte utenfor porten, en par ti-år siden nå, det var eldre menn, sjaskete kledd og forkomne.. Nå er også det blitt en del av en historie, men de sitter der fremdeles i mine erindringer, som skygger på en måte..

Men nå til FAKTA!

Mangelsgården er fra 1670-tallet. Dagens hovedbygning er fra 1698. Rundt 1770 ble den kraftig ombygd. Senere kom det flere tilbygg..

Her har det vært mer enn jeg noen sinne kunne ha ant eller forestilt meg! Jeg har lært masse nytt ved å lage dette innlegget.

Ved oppføringen på 1670-tallet, så var det et sted for rikfolk. Et landsted med paviljonger, dammer og fontener. Og nært Akerselva. Kontrasten til forstaden Fjerdingen som lå i nærheten var stor, men hagen omkring gården gjorde at omgivelsene ikke ble for påtrengende.

Den første kjente eieren var Hans Ernst von Tritzschler (1647-1718), en tysker som drev innen trelast og skipstransport. Neste eier Fredrik Ferdinand Hausmann (1693-1757) anla en hage med fiskedammer, paviljonger og nyttevekster. Foran hovedbygget ble det en periode dyrket både appelsiner og lauvbær! Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og da kong Fredrik 5. besøkte Christiania i 1749, bodde han her. Senere kjøpte general Johan Mangelsen (1694-1769) gården, og det er etter ham gården har fått navn.

Arbeidsanstalten:

Men i 1809 ble det opprettet en stiftelse kalt Prinds Christian Augusts Minde, til ære for den danske offiser og stattholder i Norge, Christian August (1768-1810), som da skulle forlate Norge. Hensikten med stiftelsen var at den skulle hjelpe fattige og arbeidsløse. Stiftelsen kjøpte i 1812 Mangelsgården. I 1819 ble anstalten etablert som et arbeidshus. Fattige og arbeidsløse kunne få noe lønnet arbeid. I prinsippet var det frivillig, men tvangsplassering forekom allerede fra starten.

Prindsen ble raskt et sted for fattige, funksjonshemmede og andre som falt utenfor det vanlige livet i byen. Samt barn, som ikke hadde familie som kunne ta seg av dem, havnet her. Det ble etter hvert for trangt i Mangelsgården. I 1833 ble Fabrikkbygningen tatt i bruk og i 1856 vaskeriet.

Dollhuset:

Dollhuset??! Doll betyr faktisk Gal! Ergo Galehuset! Dollhuset i Oslo Hospital (Gammelbyen), som den gang tilhørte Aker kommune, var for klientell som var så avvikende at de ikke kunne tvinges til å arbeide. Men der var få og dyre plasser.. Så i 1829 ble det derfor etablert eget dollhus med ni plasser for hovedstaden i Mangelsgården. Kapasiteten ble fort sprengt, alt i 1834 ble det bygd på en etasje på dollhusfløya. I 1848 kom den første sinnsykeloven – som satte krav til både bygninger, personale og behandling. Derfor ble det i 1850 gjort omfattende utbedringer, og asylet fikk dermed godkjenning. De neste ti-årene kom flere utvidelser av bygningsmassen. Christiania kommunale Sindssygeasyl holdt til i Mangelsgården fram til 1905. Det året ble de mannlige pasientene overført til Dikemark sykehus i Asker. I 1908 ble kvinnene overført til samme sykehus, da kvinneavdelingen sto klar.

Andre virksomheter på 1800-tallet:

I 1840 kom Fattigsykehuset, bak Mangelsgården. Den fungerte bare kort tid..

Senere kom Gamlehjem (Alderdommens Hvile) og kvinneavdelinger for asylet og arbeidsanstalten. I 1886-1898 var det i drift en sykehusavdeling for kvinner med kjønnssykdommer.

Før Stortinget fikk sitt eget bygg, var tingsamlingene holdt i Katedralskolen hvert tredje år. Mens dette pågikk, ble skolens aktiviteter flyttet til Mangelsgården.

En periode hadde politilegen visitasjonslokale for prostituerte på området. Christian Krohg som hadde atelier i nærheten, kan ha hentet inspirasjon herfra til sitt kjente bilde “Albertine i politilægens venteværelse”..

1900-tallet:

I 1908 ble asylet på Prindsen avviklet. I 1915 ble det opprettet en egen statlig anstalt for tvangsarbeid, Opstad på Jæren. I Mangelsgården ble det istedet etablert vernehjem og ulike rehabiliteringsinstitusjoner for rusmisbrukere. Flere av verkstedene var i bruk enda på 1970-tallet.

Rundt 1930 ble det satt opp en funksjonslignende trebygning. Denne inneholdt handelsboder som erstatning for de som ble revet på Youngstorget (Youngstorvets basar), da Folketeaterbygningen ble oppført.

Mangelsgården ble fredet i 1927.

I dag:

De senere år har det på området vært bla eldresenter, offentlige kontorer, omsorgsboliger, nattherberge og ulike sosiale institusjoner.

“Prindsekjøkkenet” opprettet i 1833, hadde virksomhet helt frem til 2006.

I basarene er det brukthandler, og i Mangelsgården drives butikken Friends Fair Trade på non-profit basis (hvor overskuddet går til utviklingsprosjekter).

Kirkens Bymisjon driver prosjektet Batteriet, som bekjemper fattigdom i Norge.

Bydelskommunen Grünerløkka, som forvaltet området en tid, har fortsatt en strektegning av Mangelsgården i sin logo.

Fra 2004 er det Omsorgsbygg KF som forvalter Prindsen. Husleieøkningen har gjort til at de mange mindre brukerne har flyttet fra stedet.

Sommeren 2007 ble det satt opp et midlertidig konteinerbygg bak basarene. Her holder nå byens sprøyterom til. Denne etableringen har vært svært omstridt.

Oslo byantikvar la i 2006 frem en fredningsplan for hele området. Thon Eiendom la i 2005 og 2009 frem private reguleringsforslag. Men høsten 2009 fattet Riksantikvaren fredningsvedtak for området.

I 2006 ble foreninga Prindsens venner etablert.

Prinds Christian August Minde går også under betegnelsen “De fattiges kvartal”. Her har det gjennom 200 år vært aktiviteter knyttet til samfunnets fattige og utstøtte. Sånn sett kan området ses som en motpol til de bygninger og steder som vanligvis vernes og tas vare på.

Arkitekturen har i utgangspunktet et svært lukket preg – de gale og fattige skulle ikke ses. Til tross for endringer i samfunnets holdninger, så har området fortsatt dette preget. Det gjør Prindsen unik i norsk og nordisk sammenheng!

Er det rart jeg ble så nysgjerrig på den gården….? Og følte at det på innsiden av muren skulle hemmeligholdes på en måte....?

Det jeg har skrevet ned her, er hentet fra Wikipedia, der ligger også et gammelt kart over bygningene i Mangelsgården..

På Oslobilder.no kan dere se gamle bilder fra Mangelsgården!

Og dette bildet er ikke fra Mangelsgården, men en bygning “på riktig side av Muren”, med refleksjoner fra bjørka i Mangelsgården. Om noen av dere får lyst til å besøke Mangelsgården, så ligger den i Storgata 36. På Friends Fair Trade bør du ta en titt inn, ser selger de mye fint og godt.. Bla denne deilige caffe-latte'n og mørk sjokolade som vi her sitter med (se bildene, de kan gjøres større).

Peace & love

Viola i forhistorisk stil.. :)